Elsk dine fiender

Det som er kult med å jobbe i kongeparken, er at du ser så utrolig mange mennesker hver dag. (++at du vinne kinobilletta då, sånn så eg jor i dag :D ) Og det er jo ikke alle mennesker du tenker like mye om. Det som er både litt skremmende, men først og fremst fantastisk og tenke på, er at alle sammen bare er forskjellige åpenbaringer av Gud. I hvert hjerte finnes det en Gud, en godhet, en kjærlighet, som bare venter på å våkne til. Jeg tror i alle fall det. Vet ikke hvordan det er med dere andre? Tror dere at alle mennesker i bunn og grunn er gode? Bare alle er ikke like bevisste på det, de er ikke like flinke til å ta fram godheten i seg selv. I bibelen står det at du skal elske dine fiender, og det er jo fordi vi alle faktisk er av den samme gode Gud. Men akkurat dette er veldig vanskelig å følge. Å møte alle med et åpent hjerte og sinn, og ikke dømme folk med en gang du ser dem. Hvilken rett har jeg til å dømme mine gjester i kongeparken når jeg bare møter dem et par minutter. For det første kjenner jeg dem jo ikke i det hele tatt, og det er lite jeg vet om dem. Men selv personer du kjenner bedre og faktisk har blitt kjent med, er det veldig mange en tenker uglade tanker om. Noen folk bare liker en ikke like godt som andre. Ikke det at de trenger å være fiendene dine for det om.

Men tenk hvis vi kunne sett på alle våre medmennesker med kjærlighet. Med den viten at de alle faktisk er en del av Gud. At de alle er gode innerst inne. Akkurat dette skal jeg prøve å skjerpe meg på, og i tiden som kommer skal jeg gjøre et forsøk å se på alle med guddommelig kjærlighet.